Sølv
Rent sølv eller gull må blandes med små mengder av
andre metaller for å la seg bearbeide. Juks med lødigheten
(blandingsforholdet) var tydeligvis et tidlig problem. Allerede i 1314
påbød daværende kong Håkon V stempling av sølv
i Norge. Stempelet skulle være en garanti fra gullsmeden om at
sølvvaren var av riktig lødighet; 925 tusendeler sølv
og 75 tusendeler kobber, også kalt sterling sølv. Senere
bestemte Kristian IV i 1608 at lødigheten skulle være 844
tusendeler sølv.
Den gangen ble det foretatt stikkprøver av offentlig
kontrollører; Guardein. I dag utfører Justervesenet
dette arbeidet. Lødigheten 830 S ble først vedtatt ved
lov 1892, men man kunne fritt lage sølvarbeider i den finheten
man selv ville. I dag må sølvvarer som omsettes i Norge inneholde minst 800 tusendeler sølv.
Gull
Gull ble fra gammelt av målt i karat, og rent gull tilsvarer 24
karat. I den Dansk-Norske riket ble det fra 1685 laget i to lødigheter
23 karat (958/1000) og 21 karat (875/1000). Fra 1779 ble det tillatt
med en lødighet på 18 karat (750/1000). Fra 1892 skulle
gullet holde minimum 14 karat (585/1000). I dag må gullvarer som omsettes i Norge inneholde minst 375 tusendeler gull.
Gult gull har mer sølv innblandet enn kobber.
Rødt gull derimot har mer kobber innblandet enn sølv.
Hvitt gull har innblandet paladium, sølv og litt kobber.
Huldresølv blir laget i 925 S, sterling sølv og 14 eller 18 karat gult gull.
|